Du er her: Forsiden > Å eie fredet eiendom > Lover og forskrifter
Lover og forskrifter
Her i landet ble de første hus fredet i 1923, og fortsatt utgjør fredningene i 1920-årene en betydelig del av den totale fredningsmassen. Lovgrunnlaget den gang var «Lov um Bygningsfreding» av 1920. Denne ble supplert med «Lov om Fortidsminner» av 1951. Disse ble avløst av ”Lov om kulturminner av 9. juni 1978 (senest endret 29. mai 2000).
Kulturminneloven omhandler ulike typer bygningsfredning:
• automatisk fredning (§4) og
• vedtaksfredning (§15).
Skillet går ved år 1649. Tidligere var år 1537 (reformasjonen) skillet mellom middelalder og nyere tid. Fra 2001 er grensen for automatisk fredning forskjøvet til og med 1649. Samiske bygninger står i en særstilling, da alle slike bygninger eldre enn 100 år er automatisk fredet.
Automatisk fredning (§ 4)
• Alle bygninger eldre enn år 1537 (middelalderbygninger) og samiske bygninger eldre enn 100 år er automatisk fredet. Fredningen omfatter eksteriør, interiør, veggfast inventar og en sikringssone på fem meter rundt bygningen.
• Alle bygninger bygget i perioden 1537 til og med 1649 når de er erklært automatisk fredet av Riksantikvaren. Fredningen omfatter eksteriør, interiør og veggfast inventar.
Vedtaksfredning (§ 15)
Bygninger og anlegg som er oppført etter år 1649, kan fredes ved eget vedtak. Fredningen omfatter eksteriør, interiør og veggfast inventar, dersom ikke annet er nevnt i fredningsvedtaket. Loven gir også anledning til å frede større løst inventar.
Områdefredning (§ 19)
Området rundt en fredet bygning kan fredes etter § 19 for å bevare virkningen av bygningen i landskapet. Det er da bygningen som er årsaken til fredningen og som derfor blir bestemmende for hva som kan skje innenfor fredningsområdet.
Bygninger i fredete kulturmiljøer (§ 20)
Bygninger fredet etter § 20 behandles etter egne vedtatte forskrifter som er utarbeidet for dette spesielle kulturmiljøet. Fredningen gjelder bare eksteriør.
Forskriftsfredning (§ 22a)
Bygninger i statens eie kan fredes ved forskrift etter § 22a. Det har i stedet vært en intensjon at bevaringsverdige bygninger i statlig eie skal behandles som om de var fredet. Disse bygningene kalles «administrativt fredet».
Midlertidig fredning (§ 22.4)
Vedtak om midlertidig fredning kan fattes dersom det er umiddelbar fare for at et kulturminne skal bli ødelagt. Midlertidig fredning gjøres i tilknytning til en av de paragrafene som er beskrevet ovenfor. Kulturminnelovens bestemmelser gjelder. Midlertidig fredning skal følges opp av en permanent fredning, eller oppheves.
Tinglysing
Fredningsvedtak tinglyses som en heftelse på eiendommen. Denne heftelsen følger eiendommen ved salg. Det er Riksantikvaren som sørger for at fredningen blir tinglyst. Ved siste endring av kulturminneloven ble det bestemt at alle fredninger skulle tinglyses, også for middelalderbygningene som tidligere ikke har vært tinglyst som fredet.
Les mer
• Du finner mer utfyllende informasjon om loven og fredet hus på vår juridiske side (bare for medlemmer)
• Du finner også mer informasjon på Riksantikvarens hjemmeside: http://www.riksantikvaren.no
• Kulturminneloven finner du på http://www.lovdata.no
Utskriftsvennlig versjon